Roadtrip 12
Vi forlot Yttervik utpå formiddagen, Trondheim neste. Det ble sen kveld og regnet pisket da vi kjørte inn i middelalderbyen, vi skulle selvfølgelig svingt innom Nidarosdomen, men det var ikke helt stunden for det. Ikke var det fristende å sjekke ut overnattingssteder heller, hele verden syntes å ligge innhyllet i vått mørke.
Så vi kjørte bare videre, og videre, litt som bilen gikk av seg selv. Drakk kaffe. massevis med kaffe. Spiste pizza i bilen. Alt var vått, vått, vått. Hjemlengselen kom sigende, hvorfor stoppe?
Stille kjøretur i natten. Rolig i bilen. Hundene sov. Sjåføren våken og ivrig. Kartleseren roet ned. Regnet holdt ut noen timer, men dro sin vei i Gudbrandsdalen. Men ikke flommen. Hus svømte, veier skled ut. Spennende! Noen timers hvile og kaffe. Så av gårde igjen.
Klakka var sånn midt på sommernatta. Flommen hadde endret landskapet, og lyset hadde farge-satt det. For dem som bodde langs Gudbrandsdalslågen var flommen en ulykke for hjem og verdier. Men sett utenfra, var opplevelse en flott komposisjon, skapt av naturen selv.
Da vi våknet tidlig neste morgen, ble vi ikke mindre imponert over skaperverket. Bare å innse det, naturen er verdens beste, og mest fantastiske arkitekt.
Noen timers hvile og kaffe. Så av gårde igjen. Mer kaffe og frokost på Esso Gjøvik. Et knapt døgn etter at vi forlot Mo i Rana parkerte vi bilen hjemme på Nesodden.
Beste kaffen. Beste turkamerater. Beste turen.
Nesodden-Lofoten-turen tok vi, mor, datter og
Sofie og Kajsa i 2011. Sånn sett er innleggene ren nostalgi.
Men bildene vekket minner, og jeg fikk lyst
til å dele, nå midt på vinteren da drømmen om en sommer
er på det sterkeste.
Kanskje kan bildene også inspirere noen til nye
oppdagelsesferder i dette vakre landet vårt - eller i verden
der ute.
Comments