Stille dager og et knippe håp

Nesodden, Bunnefjordsiden

Så er vi her igjen, et nytt år med håp om fred på jord. Og jeg håper, veldig håper jeg, selv om jeg selvfølgelig vet at det er naivt.  Med fred, mener jeg. For mennesket har alltid kranglet og slåss.

Noen ganger tror jeg det finnes et styrerom i hímmelen der samtlige ler godt når de ser hvordan menneskene kaver rundt og bygger gjerder og flytter grenser. Overbevist om at vi er best. At vi har rett. Så lager vi regler. For krig. Med rett til å drepe. Mens alt vi vinner er mer hat.

Stakkars lille menneske oss. Men håp er viktig det, og naturen vår evige kilde til fred i sjelen.